Cleopatras synder

september 28th, 2010

2,5 år etter fikk jeg – bokstavelig talt – øye på noe!

av Tussi_i_Hundremeterskogen   Lagret under: frustrasjon, humor     Stikkord:, , , , ,      

kontaktlinseFor 2,5 år siden foretok jeg en synskorreksjonsoperasjon. Briller er en uting når man kjører enduro, så det måtte ta en slutt.

Etter operasjonen fikk jeg på beskyttelseslinser som ble fjernet etter tre dager. Da åpnet det seg en ny verden med godt syn. Men øyekirurgen sa at det i noen tilfeller kunne være slik at øynene måtte dryppes i opp til et år etter operasjonen. Det venstre øyet leget ganske raskt, mens det høyre har vært uregjerlig i perioder. Til stor fortvilelse. I perioder har jeg nesten ikke klart å se, og jeg har brukt hundrevis av kroner på øyedråper av forskjellige slag, og har med jevne mellomrom oppsøkt både optiker, øyelege og ortoptist.

For et år siden var jeg så plaget at jeg fikk en akuttime hos øyelege. Hun fant ingenting galt, tok trykktest, synstest og andre tester. Men anbefalte meg noen dråper som skulle smøre øyet bedre. Og det hjalp! Plagene kom mer sjelden, og det har vært bra en laaaaaaaaaaang periode. Vi kom til at det måtte være muskulært, anstrengelse av øyet. (Jeg sKjeler litt…) Så jeg fikk meg briller som avlaster sjelingen når jeg sitter foran pc.

Nye problemer
Under oppussing av badet mitt nå i høst kom derimot plagene akutt og meget sterkt tilbake. Mye fint støv i lufta kombinert med fyring i peisen var ikke bra. Jeg er i tillegg allergisk mot både støv etc, men har ikke kunnet bruke allergimedisin fordi den gjør meg så trøtt. Man må velge sine plager med omhu – allergi eller sove støtt. Jeg valgte allergien. Og øyet ble altså verre og verre.

Har lest at netthinnen kan falle av, og etter å ha observert en kant på øyet har jeg hatt mine anelser om nettopp det. Fikk derfor ny time hos øyelege i dag. Underveis i undersøkelsen begynte hun å “dytte” på denne kanten og jeg fikk helt panikk. – Faller netthinna av?? – Nei, men bruker du kontaktlinser i dag?, spør hun. (Jeg har ikke brukt kontaktlinser på mange år pga alle problemene med tørre øyne, som igjen var årsak til operasjon.) – Nei??, svarer jeg spørrende og blir nesten irritert. Hva mener hun med det?? Hun tror vel ikke at den kanten kan være en linse??
- Vent litt skal jeg bedøve deg og hente en pinsett, sier hun så. Splash splash. Bedøvelse. Svie. To sekunder etter sitter hun med en kontaktlinse i pinsettklypa. Og vi sitter som to store spørsmålstegn. Synet mitt er det samme som før, så dette må være en beskyttelseslinse etter operasjonen for TO-OG-ET-HALVT år siden!! Linsen må ha vandret opp og ned under øyelokket og forårsaket problemer i perioder.

Slå den!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

september 8th, 2010

Tussis Trippel-Tilfeldigheter

av Tussi_i_Hundremeterskogen   Lagret under: stekeovn, telefon     Stikkord:, , , , , , , ,      

knebeskytterTilfeldighet 1: Jeg var på crosstrening lørdag, svetta som et uvær og måtte legge kjøreutstyr til lufting for å spare mine medpassasjerer for hestelukt på hjemveien. Da jeg samlet sakene for å reise hjem hadde jeg plassert én knebeskytter i bilen, mens den andre fortsatt luftet seg på tilhengerdraget.

Fordi jeg er distré i gitte situasjoner glemte jeg bort hele svetteprosessen inntil jeg kom hjem. Da var én knebeskytter borte. Hvor hadde jeg nå lagt den?? Etter ti minutters leting kom det til meg: Tilhengerdraget! Den hadde antagelig ramlet av under fart, pga den idiotiske plasseringen jeg hadde gitt den. Jeg så for meg leteaksjon langs en 2 mils strekning neste dag. Eller kjøpe nye beskyttere til tusen kroner…

På kvelden får jeg en sms fra en sambygding som vet at jeg er aktiv utøver. Han skriver: “Beklager at jeg forstyrrer på en lørdagskveld, og du behøver ikke å svare på denne melding. Jeg har vært på padletur, og da jeg padlet langs Strande (sjøen går langs med hovedvei) så jeg noe som lå på autovernet, kunne se ut som en knebeskytter. Om du kjenner noen som savner den, kan de ta kontakt med meg.”

flis_mosaikkTilfeldighet 2: Jeg pusser opp på badet. Og han som beregnet mosaikkflisene kan umulig ha hatt hodet på rett plass da han sendte med meg antall kvm. Det var ALTFOR lite. Og jeg står febrilsk lørdag morgen og ringer og ringer og ringer butikken for å høre om de har mer mosaikk, og om butikkens åpningstid. Kommer til telefonsvarer tusen ganger og blir mer og mer fortvilet. På mandag MÅ flisene være på plass.

Jeg legger meg lørdag kveld, urolig i sjelen og uforrettet ærend. Søndag tenker jeg at jeg prøver å ringe, bare for å ha gjort et forsøk. Tror du ikke at det er en fyr som tar telefonen i andre enden?? Mannskapet er på seminar, og det er bare å komme selv om de har stengt!!

komfyrTilfeldighet 3: Jeg har fått en melding på min svarer, fra et svensk telefonnummer. Jeg antar at det er fra flisbutikken som skal si at speilet mitt har kommet. Gidder ikke høre på meldingen og gjør mine ting, glemmer bort hele greia. Telefonen min står alltid på lydløs, men dagen etter skal jeg bare løfte den opp for å hente noe som ligger under. Da begynner den å blinke, og jeg ser at det er et svensk nummer nok en gang. Siden det er søndag blir jeg litt forfjamset, ringer de fra flisbutikken på en søndag?
- Är det du som har en “komfyr” till salu på FINN?, sier en hyggelig dame. Jeg skjønner at det er HUN som har prøvd å ringe meg dagen før og beklager at jeg ikke ringte tilbake. Så sier hun at hun og mannen er på tur til Moss (10 mil fra meg), men har tilfeldigvis kjørt feil og kom da forbi et stedsnavn hun dro kjensel på fra FINN-annonsen. Om det kan være der jeg bor? Hun står ved en dekkforhandler slik og så. Ekteparet står HUNDRE meter fra huset mitt.  De svinger opp til meg, blir overbegeistret over komfyren, tar det med seg og vips har jeg litt ekstra i pungen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

september 5th, 2010

Den lille baker’n

av Tussi_i_Hundremeterskogen   Lagret under: barn, do, humor     Stikkord:, , , ,      
Fireåringen skulle bake...

Fireåringen skulle bake...

Den fireårige nabogutten var ivrig ved bakebordet, og har i senere år utdannet seg til kokk. En dag hadde han nok lagt planer før mamman skulle komme hjem fra jobb, uten at disse ble innfridd…

Faren hadde fått i oppdrag å passe på fireåringen, men siden noen takarbeider måtte unnagjøres, bandt han ungen fast til pipa. Etter en stund måtte den minste så fælt på do.

Ja ja, da var det bare å løsne tauet, bære ungen ned fra taket og inn på do. Her fikk han beskjed om å rope når han var ferdig. Faren glemte bort hele ungen, som noen fedre kan gjøre. Timene gikk og mamman i huset kom hjem. Hun fant ingen ute, stakk hodet inn og ropte for å høre om det var noen hjemme. Da hører hun en som roper småsint og klandrende fra badet:

- Åjameien!! Je som skulle baka før du kom!!

(Bake kunne han, men å tørke seg i rompa var verre:))

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

august 23rd, 2010

Bussjåføren som trodde han var alene ombord

av Tussi_i_Hundremeterskogen   Lagret under: humor     Stikkord:, , ,      

Godlukt bak rattet

Godlukt bak rattet

Mang en bussjåførhistorie er fortalt i hjembygda – der annenhver mann var yrkessjåfør.

En av disse hadde spist kål til middag en dag, og gassene lot ikke vente på seg etter grevemåltidet. Saken var den at gassene varte ved også neste dag. Så da han endelig ble alene på bussen, kunne gleden over “frihet for luft” åpenbare seg i all sin prakt. Han trykte og peste og lot det stå til, det smatret lenge og vel fra buksebaken. Sjåføren sank belåten ned på førersetet og ga fra seg et høylytt og fornøyd sukk. Sekunder etterpå kakker det på glassveggen bak sjåførsetet – en liten dame bøyer seg fram til sjåføren og antyder konkluderende: – Det var vel en real fis!

(Inspirert av Sjalles Galle og innlegget om den danske radiokåsøren)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

august 20th, 2010

Tussi hos Banden på P3

av Tussi_i_Hundremeterskogen   Lagret under: besvær, humor, tragedie     Stikkord:, ,      

Come get me!

Come get me!

I går hørte jeg MITT eget blogginnlegg opplest i Banden på P3!!

Holdt på å ramle ut av stolen der jeg satt og halvsov foran peisen med radioen ved siden av meg. Chihuahuaen som ble perle for svin ble lest i sin helhet. Det hadde seg nemlig slik at de i Banden hadde funnet ut at de skulle teste om denne historien var sann, og sendte en reporter ut med Bastøferja for å spørre ut folk. Og under research på nettet fant de meg:)

Gjennom hele programmet kom de stadig tilbake til Bastøyferja og reporteren der. De kunne så langt bekrefte at måkene i Moss spiste mye rart – som sigarettsneiper og andre godsaker. Altså var det ikke usannsynlig at historien var sann. Jeg ble forstyrret akkurat da de skulle til å konkludere, og hørte ikke slutten. Men jeg velger å tro at den er sann…(inntil det motsatte er bevist :) )

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

august 12th, 2010

Om å gå HELT tom – på sin egen bursdag(!)

av Tussi_i_Hundremeterskogen   Lagret under: 1302s, bensinstasjon, blemme, boble, bobo, frustrasjon     Stikkord:, , ,      

Hipp hipp - fsssssssssssssssssssssssssssszzzzzzzzzzzz

Hipp hipp - fssssssszzz

En riktig solskinnsdag denne bursdagen min på mandag. Kunne ha vært. Men jeg hadde vært borte hele helgen, og måtte leke Gunda husassistent før jeg kunne sette meg ned og nyte av å ha blitt nok et år eldre.

Så skjer altså det at jeg møter det sureste trynet ever – i sengen ved siden av meg. Ikke noe “Gratulerer med dagen, kjære”, eller “Du blir bare vakrerere og vakrere for hvert år som setter seg i rynkene dine” – nei. Derimot: “Hva faen er det du maser med dette jævla sengetøyet etter?”

(Jeg hadde både kvelden før og tidlig på morningen annonsert at sengetøyet måtte avmiddes med en runde i vaskemaskinen. Det var en stund siden forrige skift og det får være grenser for hva jeg orker å putte mine rene lanker i.)

Dette passet altså denne partner meget dårlig. Det viste seg nemlig at han måtte pisse. (?) Og det måtte vel være lov å gå på do før man TVINGES til å ståke rundt i heimen? Det ene ordet tok det andre fra dennes munn og jeg sto meget sjokkert tilbake. Tenkte at faen heller, da gjør jeg det sjøl da. Nok en gang. I løpet av et par timer hadde jeg vasket og hengt ut klær, ristet sengetøy, vasket sengetøy, hengt ut sengetøy, støvsuget senger, alle rom, etc etc. Alene. Og hva han gjorde? Drakk kaffe.
- Er det ikke lov å ta en kaffe, eller?

Da ettermiddagen røynet på hadde jeg fått nok og spurte hva i svarte granskauen som feilet ham.
- Var det no’ gæærnt med ham nå plutselig??? Det var da jeg som var grinete…
Jeg svarer at hvis det er skolestarten og eksamen som plager ham så fælt, så får vi heller reiste de tjue milene til hovedstaden for å hente de jævla bøkene som han selvfølgelig ikke klarte å pakke med seg FØR han dro på ferie. Jeg går ut og fyrer opp Bobla – og kjenner umiddelbart en intuisjon om at vi burde ha fylt bensin. Men fordi denne annen part somler så fælt (han går stort sett i sirup) – så rekker vi ikke butikken. Og den SURE sier: – Dette er jo en ypperlig anledning til å teste hva bensintanken er god for. Jeg svarer at den testen kan jeg klare meg uten. Vi nærmer oss første tettsted med bensinstasjon, men kjører forbi. Bensinmålerenn viser plutselig litt mer enn tidligere, og jeg er sliten og bruker ikke hue.

Host. Host. STOPP.

Jeg skjønner med en gang at bilen er tørrlagt, og svinger inn til siden. Vi kommer akkurat ikke opp den bakken som gjør at vi kan trille ned til bensinstasjonen på andre sida. På min egen bursdag må jeg ringe Falck og be om hjelp – fordi jeg er for flau til å stoppe en bil og haike. For da må jeg fortelle hvorfor vi står der og henger. Og den annen part? Om han byr til? Nei, han synes vel dette er mitt problem. Det er tross alt min bil.

Så jeg punger ut med 360 kroner for 5 liter bensin. Takker for hjelpen og kjører videre. Fyller tanken på første bensinstasjon, kommer til hovedstaden, får hentet bøkene, kjører tilbake.

Om han sa takk? Nei. Om han gratulerte med dagen? Nei. Om jeg har fått bursdagsgave? Nei. Om jeg er skuffa og irritert? (Gjett.)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

juli 25th, 2010

Dvergvaffelhøne?

av Tussi_i_Hundremeterskogen   Lagret under: besvær, blødme, bærtur, kunnskap, lastverk     Stikkord:, , , , , , ,      

I spalten Hallo Indre i lokalavisa verserer stadige disputter mellom lokalbefolkningen. Det være seg ukjente fuglearter, katter som gjør fra seg i blomsterbedet til naboen, evig tromming som irriterer en søndags-sursipper.

Siste to ukene er det et bilde av en fugl som minner litt om Karate-Kid-sluttscenen – der hovedpersonen hever armene og står på ett ben – som har voldt hodebry hos lokalbefolkningen i Indre Akershus. Er det en Hegre? – Jeg vedder en flaske vodka på at det er en Trane, de har jeg nemlig sett mange av, sa en leser. Og ble 700 kroner fattigere. Da han måtte bite vodkautgiften i seg, sa han at han ved en nærmere kikk “selvfølgelig så den “flekken” som ikke hadde vært der ved første øyekast”…

Her er i allefall innlegget som parkerte alle lokale ornitologer:

Bestemor Duck hilser til Indres lesere

Bestemor Duck hilser til Indres lesere

Kan det være ex-blogger Røti i høyeste person?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

juli 21st, 2010

Repost: Hestebæsj til besvær

av Tussi_i_Hundremeterskogen   Lagret under: besvær, humor     Stikkord:, , , , , ,      

- Is it yours?

- Is it yours?

På vei til jobb i dag gikk jeg forbi hauger av hestebæsj.
Følte meg relativt fjong og sommerlig, og spaserte med godt humør til tross for strabasiøse hendelser de siste dagene. Da jeg hadde passert hestebæsjen, møysommelige skritt for å ikke tråkke feil, kommer en type gående mot meg på andre siden av veien, og plutselig skrår han over mot meg, idet han krysset veibanen.
Han fortsetter målrettet helt frem til meg, og sier opp i ansiktet mitt, på engelsk: “Is that yours?”, og peker bakover.
Jeg tror han fleiper og liksom skal få meg til å smile mer, og snur meg mot hestebæsjen og svarer for en gangs skyld spontant: “No, is it yours?”.
Jeg tenker at det var jo en artig spøk på morgenkvisten, og at svaret satt!
Vi smiler, går hver vår vei. Litt lenger ned i gata skal jeg til å dra på meg hanskene mine, men finner bare én…..

…snur meg og ser at engelskmannen kommer løpende med en hanske i hånden….
Jeg ler fåmælt og kanskje noe fårete, og sier unnskyldende: “Oh, sorry, I thought you ment the poop…”


[Første gang publisert: aug 28, 2006]

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

juli 12th, 2010

Stångebroslaget 2010 – en tissetur i nød

av Tussi_i_Hundremeterskogen   Lagret under: fartsgris, frustrasjon, rompe, ræva, tiss, tissetrengt, underbukse     Stikkord:, , , , , , , , , ,      

– Jag måste kissa, hvisket vi og fniste hysterisk. Det var den første “hysj-hysj”-svensk vi lærte som småunger. Når har jeg kissat på norsk(?) vis i Sverige.

Av alle ting i mine early 40-ties bestemte jeg meg for å stille til start i et av de største enduroløpene i Sverige. Bare tanken på det – selv nå i ettertid – får meg til å fly på do. Og slik har det vært de siste 14 dagene – fra jeg meldte meg på. (I gamle dager kom jeg for sent til en skirenn-start – jeg satt i skauen og gjorde mitt fornødne i ren nervøsitet. Jeg klarte aldri å hente inn igjen de sekundene jeg brukte på å lette blæretrykket i skogen…)

I Stångebroslaget der TOTUSEN andre var påmeldt, stilte fem andre fra min klubb. Jeg er eneste jente av totalt 6 (halv)aktive i hele Norge. I Sverige derimot stilte 40 jenter på startstrek. Og vi skulle ut først. 8 minutter før neste heat. Som besto av 200 gærne gutter som ville først til mål. Og da spiller det selvfølgelig ingen rolle hva de må gjøre for å få det til.

Gradestokken overskred alle rekorder da lørdagen rant, og det røde 30-tallet lyste mot oss. I skyggen. Vi skulle på med sikkerhetsutstyr, hansker, tykke støvler og hjelm. Blodtrykksfallet ga stjerner og måner da jeg reiste meg opp, og nervøsiteten tok meg virkelig. Det var på tide å sette på autopilot og utavdegsjælopplevelsen. Jeg har aldri stått på en startplate før. Men jeg har sett en, og mye kan skje. Som at man kjører i hverandre, over hverandre eller blir stående igjen fordi man ikke får start på “hoi”-en.

Utavmegsjælobservasjon
Det er så trangt om plassen mellom oss som står linet opp på første rad, at jeg ikke får plass til hele styret på sykkelen og må stå på skeive. Å sette ned høyrebeinet går ikke. Og det må til for å få sykkelen i gir. Pulsen stiger, og harahjertet spretter nesten ut av den polstrede brystkassa. Alle får lov å varme sykkelen i ett minutt. – Tre minuter till start!, ropes det over høyttaleranlegget. Jeg MÅ få plass til sykkelen og begynner å flytte på den mens speakeren prater. Og kommer nær startknappen. Flaut! Får stoppet sykkelen. – En minut till start!

På med hjelm. Det er få minutter til start!

På med hjelm. Det er få minutter til start!

Noen nervøse jenter

Nervøse jenter

Fokus!!

Fokus!!

Svetten renner nedover beina, inn i kriker og kroker, ned på nesa og i øynene. Så må kjørebrillene på. Jeg skjelver så fælt at jeg nesten ikke får de over hjelmen. Når det er et halv minutt igjen kan dynamittstarten gå når som helst. Jeg kikker rett fram og har klart for meg hvor jeg skal. -PANG! Jeg registrerer i sakte film at jeg ikke starter. At de på min høyre side velter foran meg, så starter jeg visst opp, gir gass og kjører rundt og rett fram mot første sving. Jeg har aldri kjørt denne traseen før, aner ikke hva som venter meg, men jeg kjører og kjører. Og registrerer at jeg kommer ganske godt ut, omtrent midt i feltet! Jeg kjører raskere enn mange, og oppdager plutselig at jeg kan begynne å plukke andre. Jeg kjører forbi en. En til. Enda en. Det er varmt, jeg har ikke tid til å drikke, kjører og kjører. Opp og ned steinpartier, trange passasjer, fjellhyller. Noen steder støver det så mye at jeg ikke ser en hånd foran meg. I de vanskelige partiene er det superviktig å ha sikt. Brekker nesten nakken i det jeg stuper ned en bratt skrent. Jeg gir gass, holder sykkelen på hjul og kjører jevnt og mye fortere enn vanlig. Det er så moro! Jeg har lyst til å rope av glede. Så hører jeg “HOI!”, bak meg. Vi har kjørt nesten to mil, og jenta foran meg får stopp i en fjellhylle. Jeg svinger akkurat utenom. Da kommer “Hoi”-en fra neste heat og bare mæler inn i meg så jeg stuper over styret, sykkelen går rundt og lander bak fram. Jeg ligger et stykke unna, lettere omtåket. Det er så varmt, jeg holder på å besvime. I det jeg løfter sykkelen opp kommer det nye gutter kjørende i full fart og jeg holder på å velte nok en gang. Clutch-hendelen min ser ut som en antenne, den står rett opp. Det er vanskelig å få sykkelen i fri, og jeg får ikke start. Jenta foran meg står i veien og får ikke kiket i gang sitt fordon. Minuttene går, jeg er sint og frustrert og sliten. Jeg har kjørt i førti minutter, og vil bare komme meg på sykkelen for å få luft. Takk og lov for automatclutch. Jeg får start! Og kan kjøre videre. Den neste kilometeren kommer nye fartsrabbagaster kjørende – en kjører i styret mitt og hekter fast, jeg blir slept flere meter over røtter og steiner. Jeg løfter sykkelen en og to og tre ganger til, kommer meg på igjen, kjører videre. Så kommer vi til et sandparti, der får gutta stopp!! Vi står i en støvsky av spolesand, og jeg kjenner at jeg må gå av sykkelen. Få av hjelmen. En mann kommer bort, tar sykkelen min til siden. Han hjelper også flere andre som har strandet i varmen.  Den hjelpsomme dansken heller vann over nakken min, håndleddene, men jeg kjenner ingenting. Han ber meg drikke. Jeg har lyst til å spy.

En kiss i nød
Jeg legger meg ned i ormegresset på siden. Frykten for edderkopper bryr meg ikke. Konsentrerer meg om å puste ut og inn. Får av meg hjelmen. Hanskene. Luft. Luft. Etter ti minutter klarer jeg å få i meg litt vann. Drikker og drikker. Sakte jevnt. Og så måste jag kissa. Fniser litt ved tanken. All sjenerthet er borte. Jeg drar ned buksa der og da. Registrerer at jeg har et bredt publikum. Couldn’t care less. Velter meg over på sida igjen, med buksa nesten opp, men holder meg unna pisset. Dansken kommer stadig bort og spør om jeg har det bra. Han vil ha meg på hjul. Jeg sier at jeg vil hvile bare litt til. Og slik holder jeg på i 40 minutter. Da går det en faen i meg og jeg får kneppet buksa, setter meg på sykkelen igjen. Har bestemt meg for å stoppe ved målgang, vente til tida mi er ute. Gi meg sjøl den gaven at jeg kan avslutte dette helvetet.

Så spretter jeg opp bakken der alle de andre har stått og spolt grus til den store gullmedalje (Se stedet jeg måtte gjøre mitt fornødne. Akkurat der denne kameramannen står. Så kan dere selv bedømme bakken og støvet). Jeg freser over røtter og steiner og alt glir så lett og fint. Jeg er tilbake!! Min kjære står med kameraet og roper – Bra kjørt! Stå på! En runde til!! Jeg hoier til og er glad, jeg er jo snart i mål! En runde til? Nei, jeg skal jo stoppe jeg. Eller?

Jeg feier på en runde til, og det er så moro å kjøre!! Jeg unngår de verste støvskyene, blir ikke meid ned av flere gærne gutter, og har min beste kjøreopplevelse noen gang. Jeg freser forbi ei jente som er HELT ferdig, og jeg tenker at jeg har nådd målet mitt – det var å ikke stå sist på resultatlista. Til alt overmål blir jeg nr 27 av 39 og har dertil overlevd!
Det er bare en ting som står igjen – det er å dusje. Tennene mine er brune av støvet, jeg kan bare le av hvordan jeg ser ut. Føler meg berusa. Kun kaldt vann men who cares? Den svenske jenta som står i nabodusjen ler av det jeg sier, det er tydelig at følgende kan forståes også av innbarka svensker:

- Nå har jeg snart gravd ut en hel skau av rompesprekken!

På startplata

På startplata

Snart smeller det!

Snart smeller det!

Hun på siden av meg er i ferd med å velte!

Hun på siden av meg velter, og flere med!

På vei mot mål!

På vei mot mål!

Underveis i løpet - første passering i målområdet

Underveis i løpet - første passering i målområdet

Jeg tar igjen en mannlig fører!

Jeg tar igjen en mannlig fører!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

juli 5th, 2010

Dronning Cleopatra og Kong Haakon?

av Tussi_i_Hundremeterskogen   Lagret under: frustrasjon     Stikkord:, , , , , , ,      
Cleopatra og Labradoodle foran residensen

Cleopatra og Labradoodle foran residensen

Det var på den tiden da vår single kronprins var på after-ski i Hemsedal. Hans siste fest som single. (Skal vi tro Se&Hør tirsdagen etter.)

Noen venninner skulle avgårde og ville ha meg med. Jeg kan godt stå på ski, men er ikke så glad i den utagerende delen av slike turer. Da venninnene lokket med at Kronprinsen skulle komme svarte jeg med god selvinnsikt:
- Som om han er interessert i en alenemor som meg!!?

Nå kunne jeg altså sittet i teslabberas med Sonja og Harald, hatt egen flaggdag, enda to-tre unger og en puddel (labradoodle).
Forbaskede selvinnsikt.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

juni 22nd, 2010

Repost: Den der puta under tissen…

av Tussi_i_Hundremeterskogen   Lagret under: anatomi, frabarnemunn, lommebok, myk, pung, tiss     Stikkord:, , ,      

pungDen fem år gamle nevøen til min venninne hadde grublet lenge på en anatomisk sak. Nøye hadde han studert seg selv og sin far, og prøvd å finne ut hva dette myke, hengende fenomenet kunne hete. I sin plutselige overbevisning om at han hadde funnet det ut, løp så fort han kunne til mamman sin og spurte iherdig: “Du mamma, den der puta under tissen, heter den lommebok?!”

(Første gang publisert: okt 16, 2006 @ 23:59)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

juni 28th, 2010

Bobla – tenner på alle plugger!

av Tussi_i_Hundremeterskogen   Lagret under: 1302s, boble, bobo     Stikkord:, , , , , , ,      
Nye og GULE pluggledninger :)

Nye og GULE pluggledninger :)

Min kjære gule runde bil fikk bronkitt for en tid tilbake – aktiv hostesyke ved belastning. Ikke bra. Etter å ha sjekket diverse boblefora på Internett ringte jeg Medisinmannen. Joda, han kunne bekrefte at elektronisk tenning til Bobla er å få kjøpt. Han tilla i samme slengen at dette var noe alle Bobler burde hatt fra fabrikk.

Fase I:
Så var spørsmålet om installasjon av denne bestilte enhet. Bruksanvisningen var ikke akkurat pedagogisk. Først valgte jeg å installere nye plugger og pluggledninger (i samme farge som bilen ) for dette klarer jeg sjøl - dertil fikk jeg åpnet luftfilteret som antagelig ikke har vært oppe på minst 20 år. Det renset jeg i diesel, fylte opp med ny olje og satte på plass. Bilen startet som et skudd. (Lurt å teste etter å ha fiklet med ledninger..)

Fase II:
Så var det demontering av fordeleren, ut med rotor, skru av kondensator (trengs ikke med elektronisk tenning), vekk med den forjettede stiften (som var opphavet til elendigheta), og ut med det elektriske. Her skulle det vise seg at de forskjellige boblemodellene gjennom tidene har diverse strømkoblinger til Coil. Apropos strøm. Jeg er livredd for dette. Jeg måtte innkalle forsterkninger. Min eminente hjemmemekaniker tro til verket sammen med meg. Min boble har to positive, og to negative strømkoblinger til Coil. Men ingen av de positive inngangene var ledig, og her sto vi fast. Etter å ha testet litt frem og tilbake fant vi ut at vi måtte koble sammen to plussledninger med en ny kabelsko inn på den ene ledige inngangen. Vi holdt pusten da jeg vrei om tenninga — VROOOOOOOOOOOOM!! 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Eldre innlegg »

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00